Hvordan ser det norske arbeidsmarkedet ut i fremtiden?
Det er ingen tvil om at norsk arbeidskraft er i konstant utvikling, men det betyr også at etterspørselen etter kunnskap endrer seg i samme tempo. Derfor kan det være vanskelig å vite hvilken kunnskap man bør tilnærme seg i dag, men som også er etterspurt i fremtiden. SSB anslår at antall nordmenn i arbeidsfør alder vil øke med hele 434 000 mennesker frem til 2050. Dette betyr at dersom vi opprettholder den samme sysselsettingsgraden som i dag, vil Norge ha behov for hele 320 000 nye jobber innen 2050. Et spørsmål mange derfor stiller seg er; hvor vil disse jobbene komme fra? Det er ingen tvil om at norsk arbeidskraft er av høy kvalitet, men også er svært kostbar. Dette har ført til at bedriftene har blitt flinkere til å kostnadseffektivisere, samt kreve høy effektivitet av alle sine ansatte. I tillegg vil vi se stadig større bruk av automatisering der roboter og automatiserte prosesser vil overta stadig mer av det manuelle arbeidet, og dermed også disse arbeidsplassene.
Vi må se bakover for å forstå fremtiden
En viktig pekepinn for hvor arbeidsmarkedet er på vei, kan vi finne ved å se på hvordan markedet har endret seg de siste 50 årene. Vi har gått fra en økonomi der godt over 40% av arbeidskraften vår arbeider med produksjon av varer, til rundt 20% i dag. I 2013 publiserte to anerkjente forskere ved Oxford universitetet Carl Frey og Michael Osborne den mye omtalte arbeidsrapporten “The Future of Employment.” Her anslo de to forskerne at nesten halvparten av alle dagens arbeidsplasser hadde en høy risiko for å bli automatisert bort innen få tiår. En tilsvarende rapport ble publisert av OECD i 2017 hvor de tok et bredere perspektiv og mente at ⅓ av alle dagens jobber hadde mer enn 50% fare for å bli automatisert bort. Her er det viktig å huske at begge rapporter så på flere land enn Norge, men også Norge lå rundt midt i flokken i begge rapportene. Et fellestrekk med begge rapportene er at det er de manuelle arbeidsoppgavene som i vesentlig grad ligger an til å trues av automatisering.
Her snakker vi om produksjon av varer, logistikk og enkle repetitive arbeidsoppgaver (back-office) oppgaver primært. Selv om disse rapportene kan være sjokkerende lesning for noen, er det viktig å huske at arbeidsmarkedet er i konstant bevegelse. Tilsvarende sjokkrapporter kunne vært publisert for 50 år siden og vekket like mye oppsikt. Her ser vi at automatiske systemer, bedre kjøretøy og teknologi allerede har endret eller eliminert en rekke fysiske arbeidsoppgaver. I tillegg kommer både globalisering og sentralisering inn som viktige faktorer.
Hvor finner vi de tryggeste jobbene i fremtiden?
Det er liten tvil om at fremtidens arbeidskraft vil være sentrert rundt tjenester fremfor produksjon av varer. Her ser vi allerede at matproduksjon, logistikk og fabrikkarbeid i stor grad har blitt overtatt av automatiserte prosesser og roboter. Tar vi en nærmere titt inn i krystallkulen er det høy sannsynlighet for at jobber som kokk, kasserer, yrkessjåfør, bankfunksjonær og assistent roller i stor grad vil automatiserer.
Så hvor finner vi egentlig de tryggeste jobbene i fremtiden?- I tjeneste dominerte yrker. Etterhvert som teknologien utvikler seg og legemiddelindustrien forlenger levetiden vår vil det være en kraftig økning i den aldrende befolkningen vår. Derfor vil det også være et økende behov for tjenesteytere i form av sykepleiere, tannleger, terapister, leger og lignende. Her ser vi allerede i dag tendenser til at tjenestebehovet er større enn arbeidskraften tillater. Det er stadig mangel på sykepleiere og annet nødvendig helsepersonell på nasjonale og regionale sykehus, samt i helsetjenesten forøvrig.
Jobbene som er best rustet for fremtiden
Data analytiker
En digitalisert hverdag betyr at vi etterlater oss store mengder data uansett hva vi gjør. Derfor vil det være økt etterspørsel etter ekspertise som kan håndtere denne dataen på vegne av bedriftene. Her vil en dataanalytiker komme inn i bildet. Det vil bli økt etterspørsel etter matematiske og analytiske ferdigheter i fremtiden. Bedriftene vil i økende grad samle inn, analysere og skreddersy sine tilbud basert på algoritmer og estimater hentet ut fra mengdedata.
Sykepleier
Det er ingen tvil om at fremtiden vil ha behov for flere sykepleiere. Allerede i dag varsler sykepleierforbundet om akutt kapasitetsmangel på flere av landets store regionale sykehus. Denne etterspørselen vil bare fortsette å øke i takt med at vi får en befolkning som lever stadig lengre og har behov for oppfølging gjennom et langt liv.
Data analytiker
Tidligere var det fysisk belastning og utmattelse fra fysisk arbeid som var den store helseplagen blant den globale befolkningen. I dag er tallene snudd opp ned og den nye helseplagen er inaktivitet og fedme. Dette har gjort at stadig flere har behov for veiledning fra kostholdseksperter og ernæringsfysiolog fremfor bistand fra sin fastlege. Til tross for at det har blitt økt fokus på riktig kosthold de seneste årene har antall pasienter med diabetes og sykelig overvekt fortsatt å øke. Mye av dette kan skyldes at vi tilbringer stadig flere timer foran en skjerm både på arbeid og i fritiden. Derfor vil kosthold fortsette å øke i viktighet også i fremtiden. Leger og kirurgerNår vi får en befolkning som lever stadig lenger vil det også være behov for kunnskapsrikt personale som kan behandle denne befolkningen. Vi forventer derfor at det vil opprettes en rekke nye lege og kirurg stillinger som skal håndtere den aldrende befolkningen, samt de nye helseplagene som et lengre liv vil føre med seg.
Ergoterapeut
I vår digitale hverdag øker tempoet i en rasende fart. Dette har gjort at det oppstår nye utfordringer der et økende antall mennesker faller utenfor samfunnet på grunn av mestringsvansker og andre psykiske utfordringer. Dette har gjort at ergoterapeuter blir en stadig større del av helsetjenesten i landet vårt. Her er det behov for menneskelig kontakt og erfaring som gjør at dette fort vil være en jobb som fortsetter å øke i etterspørsel etterhvert som digitaliseringen fortsetter.